Det er mye snakk om bruk av AI (Artificial Intelligence), eller KI (Kunstig Intelligens) om dagen, og det er mange meninger om hvorvidt det er noe å satse på eller ikke.
Det eneste som er sikkert er at det er kommet for å bli, og bare fremtiden vil vise hvilke bruksområder det kommer til å gjøre sitt inntog på.
Ikke ny teknologi
Selv om det kanskje kan virke slik, er det i og for seg ingen ny teknologi, og enkelte aktører har allerede benyttet seg av dette i en årrekke. Blant annet media har hatt interne løsninger redaksjonelt, og ikke overraskende også innen regnskapsbransjen.
Her har man benyttet seg av denne teknologien til å blant annet gjenkjenne bilag og andre regnskapsdokumenter, slik at selve regnskapsføringen lettes betraktelig. Regnskapsprogrammene kan selv foreslå hvilke kontoer et bilag skal føres på, hvilken dato det er utskrevet, forfallsdato på fakturaer, og hvilket beløp som står på.
Til stor hjelp
Videre kan kunstig intelligens bistå i analyser av regnskap, gjennomgang og revisjon av kontoutskrifter, og bidra til å avdekke eventuelle feil eller avvik i regnskapet.
Mye av dette har i mange tilfeller tidligere vært gjort manuelt og har vært både tidkrevende og ikke minst lagt beslag på ressurser som kunne vært brukt til andre ting.
Det skal imidlertid sies at selv om kunstig intelligens vil være til stor hjelp med dette arbeidet er det likevel mange som velger å ettergå regnskapet manuelt for sikkerhets skyld. Til tross for at kunstig intelligens etterhvert er blitt veldig godt utviklet vil det aldri kunne erstatte menneskelig skjønn, sunn fornuft, og erfaring.
Ikke bare fordeler
Til tross for fordelene finnes det også enkelte ulemper ved å implementere kunstig intelligens i et regnskapsprogram. For det første kan det være en kostbar affære, spesielt for mindre aktører, da det forutsetter forholdsvis store inngrep (omprogrammering) i allerede eksisterende programvare.
Videre er ikke kunstig intelligens feilfri. I motsetning til hva navnet tilsier, evner ikke teknologien å tenke selv. Den er basert på en algoritme som tar beslutninger ut fra hvilke grunndata det har å arbeide med. Dersom det ligger feil eller mangelfull informasjon, vil det kunne føre til at AI-systemet ikke kan avgi et resultat, eller i verste fall et feil resultat. Dette kan være svært tidkrevende å rydde opp i i etterkant, med påfølgende kostnader.
Hva så med sikkerheten?
Enhver som involverer seg i en eller annen form for databehandling vet at sikkerheten er viktig av flere årsaker. For det første vil tap av data være tidkrevende og kostbart å rekonstruere, samt at det i tillegg stilles strenge krav til behandlingen av dataene. Personopplysninger kan kun lagres i henhold til GDPR (EUs krav til personvernforordning), og som bedrift har man ofte sensitive opplysninger tilknyttet regnskapet man ikke ønsker skal komme på avveie eller mistes. Et AI-system kan komplisere dette betraktelig.
Lovverket rundt databehandling er dynamisk og under kontinuerlig utvikling, hvilket igjen vil kunne komme til å kreve justeringer som kan bli dyrt og tidkrevende.
Avslutningsvis er det en del etiske problemstillinger knyttet til å overlate alt av regnskapsføringen til AI-basert teknologi. Selv om det er både effektivt og tidsbesparende vil det per nå ikke kunne erstatte menneskelig sans for tallbehandling eller gjøre vurderinger ut fra faktorer en menneskelig hjerne vil oppfatte. Et AI-system blir aldri bedre enn algoritmene det er bygget opp av, og dataene det har fått å arbeide med.
Vil du lese mer? Se bloggen vår her.